Forskjellene mellom lasermerkemaskiner og blekkstråle- og silkskjermetrykkprosesser

I feltet av industriell merking er lasermerking, blekkstråletrykk og silkskjermetrykk tre vanlige merketeknologier. Disse prosessene skiller seg betydelig fra hverandre når det gjelder virkemåte, merkemetoder, anvendelige materialer, holdbarhet og driftskostnader. Å velge en passende merkemetode bidrar til å forbedre produktkonsistens og produksjonseffektivitet.

1. Forskjeller i virkemåte
Laser Markeringsmaskin

En lasermerkingsmaskin bruker en høyenergetisk laserstråle for å virke på materialoverflaten. Gjennom fototermiske eller fotokjemiske effekter skjer fargeendring, mikroetsing, smelting eller fordamping av materialet, og dermed dannes varige merker. Merkingsprosessen er berøringsfri og krever ingen forbruksvarer.

Bjelkeskrivningsprosess

Bjelkeskriving danner tegn eller mønstre ved å skyte ut væskeformet blekk på produktets overflate gjennom dysor. Kvaliteten på merkingen avhenger av blekkets egenskaper, printehodets tilstand og overflatens adhesjonsegenskaper.

Silketrykkprosess

Silketrykk overfører blekk til arbeidsstykkets overflate gjennom en mal med maske etter prinsippet om mekanisk trykk. Den egner seg for trykk av store arealer og repeterende mønstre. Resultatet av merkingen påvirkes sterkt av maskens nøyaktighet, blekkets viskositet og manuell håndtering.

2. Sammenligning av merkevarighet

Lasermerking skaper strukturelle endringer innenfor materialet selv. Merkene viser høy motstand mot slitasje, korrosjon og høye temperaturer, noe som gjør dem egnet for langvarig sporbarhet og pålitelige applikasjoner.

Blekkstråle- og silketrykk er overflateadhesjonsmetoder for merking. Deres motstand mot slitasje og kjemisk påvirkning er relativt begrenset, og farging eller flaking kan forekomme ved høy temperatur, friksjon eller i kjemiske miljøer.

3. Rekkevidde av anvendelige materialer

Lasermerking er egnet for et bredt utvalg av materialer, inkludert metaller, rustfritt stål, aluminiumslegeringer, plast, keramikk, glass og gummi. Stabil behandling kan oppnås ved å velge passende laserbølgelengder og effektnivåer for ulike materialer.

Brosjering og silkskrivering krever høyere overflatekvalitet, vanligvis med behov for flate, rene overflater med tilstrekkelig vedhefting. Deres tilpasningsevne til sterkt reflekterende metaller, ru overflater eller høytemperaturmaterialer er begrenset.

4. Prosessering nøyaktighet og konsistens

Lasermerking styres digitalt, med tegn og grafikk generert direkte av programvare. Den tilbyr høy repeterbarhet og kontrollerbar linjebredde, noe som gjør den egnet for QR-koder, mikrotekst og høypresisjonsmerking.

Brosjering påvirkes av dysåpning og blekkdiffusjon, noe som resulterer i redusert konsistens for fine tegn og høytetthets QR-koder.
Nøyaktigheten ved silkskrivering avhenger av kvaliteten på skjermer og driftsstabilitet, noe som gjør den egnet for enkle mønstre fremfor høyoppløselige merker.

5. Produksjonseffektivitet og automatiseringsnivå

Lasermerkemaskiner kan integreres i automatiserte produksjonslinjer, noe som muliggjør kontinuerlig, hurtig og mannløs drift. Parametervariasjoner fullføres via programvareinnstillinger.

Inkjet-utstyr er egnet for høyhastighets transportbånd, men krever hyppig vedlikehold av skriverhoder og påfyll av forbruksvarer.
Silketrykk er mer egnet for serietilvirkning med faste mønstre, har et relativt lavt automatiseringsnivå og medfører høyere kostnader ved skifte av skjermer.

6. Drifts- og vedlikeholdskostnader

Lasermerkemaskiner krever høyere førstinvestering; de forbruker imidlertid ikke blekk eller løsemidler under drift. Med lange vedlikeholdsintervaller er den totale driftskostnaden relativt lav.

Inkjet- og silketrykksutstyr har lavere førstkostnader, men langsiktig drift innebærer kontinuerlig forbruk av blekk, løsemidler og rengjøringsmaterialer, noe som fører til høyere vedlikeholds- og forbrukskostnader.

7. Anvendelsesscener

Lasermerking brukes mye innen elektroniske komponenter, verktøy, bilkomponenter, medisinske enheter og høyteknologiske produksjonsindustrier, spesielt for produktsporing og identifikasjon for å hindre forfalskning.

Bølgeprint brukes ofte til partimerker og datokoding i emballasje, matvarer og dagligforbruksvarer.
Silketrykk brukes hovedsakelig på paneler, kabinetter, navneskilt og applikasjoner som krever grafikk over store arealer.

Lasermerkemaskiner har klare fordeler når det gjelder varighet, presisjon, konsekvens og automatisering av merking, og er dermed velegnet for industrielle anvendelser med høye krav til kvalitet og stabilitet. Bølgeprint og silketrykk er fortsatt praktiske når det gjelder opprinnelig kostnad og spesifikke bruksområder, men har begrensninger når det gjelder høy pålitelighet og lang levetid.